En kopernikansk revolusjon i amerikansk økonomi!

E

4 TRILLIONER DOLLAR! I gjennomsnitt er det hvor mye den amerikanske økonomien vokser årlig. Det er i gjennomsnitt hvor mye ny verdi som skapes hvert år av den amerikanske økonomien. 330 MILLIONER! Det er den omtrentlige befolkningen i USA i 2021. Så hvis du deler $4 billioner dollar på 330 millioner mennesker, vil du finne at den amerikanske økonomien i gjennomsnitt vokser med en hastighet på $12 000 per person, årlig.

Med disse tallene i tankene, la oss utforske hva som skjer hvis Federal Reserve, gjennom lokale banker, utstedte KAPITALKREDITT verdt 12 000 USD til NULL PROSENT RENTER til hver mann, kvinne og barn i USA, ÅRLIG? Spørsmålet mitt på dette punktet er, er det brukt penger? Svaret er INGEN PENGER ER BRUKT! Alt som har skjedd er at det har blitt utstedt 4 billioner dollar i kapitalkreditt, som alt bare VENTER PÅ Å BLI BRUTT.

Merk her at KAPITALKREDIT er forskjellig fra FORBRUKERKREDIT fordi den kun kan brukes til å kjøpe formueproduserende kapitaleiendeler (aksjer, obligasjoner, land, bygninger, maskiner, patenter, opphavsrettigheter) som forventes å gi regelmessige, forutsigbare utbytter til sine eiere.

Nå bestemmer plutselig en person seg for å bruke kapitalkreditten sin til å kjøpe 12 000 dollar i blue-chip aksjer. På dette tidspunktet ER 12 000 USD BRUKT. Men det er Umiddelbart sikret (sikret slik at verken den lokale banken eller Fed er i faresonen) av verdien av den bunnsolide, blå-chip-aksjen som er kjøpt til null prosent rente.

For å fremskynde eierskapsprosessen, har den nye eieren også lov til å tilbakebetale dette kapitalkredittlånet ved å bruke DOLLAR FØR SKATT som deres aksjer gir. Det nye lånet er med andre ord automatisk sikret. Eieren graver ikke inn på sparekontoen sin. De setter ikke et nytt boliglån på familiens hjem. De betaler ned lånet ved å bruke FØR SKATT, FREMTIDIG OPPTETNING/utbytte. I investeringskretser kalles denne strategien “en leveraged buy-out”.

I gjennomsnitt vil lånet betale seg selv (det er selvlikviderende) i løpet av 3 til 7 år. Men utbyttet fortsetter å flyte, og skaper en RESTERINNTEKT for eieren. Multipliser dette scenariet med 10 år, og du vil finne at $120 000 har blitt investert på vegne av eieren innen deres 10-årsdag. Innen de når høyskolealder, vil over $200 000 ha blitt investert på deres vegne, noe som vil gi all gjenværende inntekt de trenger for å gå på college, samtidig som de pådrar seg INGEN HØGSKOLEGJELD. Og ved pensjonering trenger ikke eieren trygd.

For å gjenta, ikke en tynn krone blir brukt FØR et kjøp er fullført. Når det skjer, er lånet umiddelbart sikret av verdien av den formuesproduserende eiendelen som er kjøpt. Deretter betaler det selvlikviderende lånet seg med dollar før skatt på en forutsigbar tid, slik at verken den enkelte eller staten pådrar seg noen langsiktig gjeld. Og for å gjøre ting enda sikrere, brukes en liten prosentandel av kjøpesummen til å FORSIKRE hele transaksjonen, i tilfelle den bunnsolide, blå-chip-aksjen ikke presterer som forventet og ikke betaler seg selv.

The Biden/Harris Golden Opportunity…

Hvis du multipliserer dette scenariet med 330 millioner mennesker årlig, vil du se hvordan den nye Biden/Harris-administrasjonen kan lede økonomien vår ut av den VERSTE ØKONOMISKE KRISEN Amerika har opplevd siden aksjemarkedet krasjet i 1929. I prosessen ville de skape ingen statsgjeld, og ingen individuell gjeld.

I løpet av et og et halvt tiår ville denne strategien, hvis den ble tatt i bruk, gradvis eliminere fattigdom og en myriade av relaterte problemer, inkludert STRUKTURELL RASISME. Det vil også systematisk demokratisere den frie markedsøkonomien, skape millioner av NYE SKATTEBETALERE som vil redusere skattebyrden for amerikanere som i dag betaler skatt, la de sosiale sikkerhetsnettprogrammene forsvinne inn i solnedgangen, balansere budsjettet og muligens til og med betale ned nasjonal gjeld.

16 Vanlige spørsmål

1. Hvor kommer $4 billioner dollar fra? Den kommer fra NEW WEALTH/ VALUE (fra en naturlig ekspanderende amerikansk økonomi) som skapes (i gjennomsnitt) årlig. Det er skjebnebestemt til å skje! Noen vil ha tilgang til og dra nytte av denne forutsigbare, nyskapte rikdommen. EDA foreslår at mange (som i vi folket) bør ha tilgang til midlene som kreves for å delta på eiersiden av økonomien – IKKE bare de få.

2. Vil ikke EDA være inflasjonsdrivende? Nei, det vil det ikke. Legg merke til at denne strategien ikke legger en krone til den anslåtte årlige veksten i den amerikanske økonomien. Det kommer til å skje uansett. Så EDA utvanner eller devaluerer ikke eksisterende valutanivåer. Spørsmålet er bare hvem som får delta og dra nytte av det? Vil det være vi folket (de mange)? Eller bare 1% (de få)?

3. Er ikke EDA sosialistisk? Nei det er det ikke. Kapitalisme handler om PRIVAT EIERSKAP. Sosialisme handler om OFFENTLIG EIERSKAP. I det lyset handler EDA om privat eierskap. Men det motvirker systematisk konsentrert rikdom/makt. Det demokratiserer også vår frie markedsøkonomi. I prosessen UNDERskriver den POLITISK DEMOKRATI.

4. Vil ikke EDA øke skattene mine? Nei, det vil det ikke! Det den vil gjøre er å skape titalls millioner NYE SKATTEBETALERE som igjen vil hjelpe nåværende skattebetalere med å ta skattebyrden. Dette vil faktisk REDUSERE skatten for de fleste som i dag betaler skatt. Det gir til og med potensialet til å BETALE NATIONALGJELDEN.

5. La meg beregne. En familie på 4 vil motta $48.000 (4 X $1.200) kapitalkreditt årlig. Og en familie på 10 vil motta $120 000 (10 X $12 000) kapitalkreditt årlig. Ikke sant? Så, betaler ikke loven om økonomisk demokrati for et par å skape mange barn for å få masse penger? Det korte svaret er at siden kredittgrensen ikke er overførbar, har ikke foreldrene tilgang og drar ikke direkte nytte av den. Men enda viktigere, forskning viser at når inntekten øker, reduseres fødselsfrekvensen. Så, på begge punkter, vil ikke EDA oppmuntre til overproduksjon av barn.

6. Hvordan er økonomisk demokrati forskjellig fra universell grunninntekt? UBI enkelt og det er relativt umiddelbart. Det er dens styrke. Den er forbrukerorientert og den forblir relativt konstant i størrelse over tid. Det er også sikret/sikkerhet ved økt statsgjeld. UBI er derfor en KORTSIKTIG FIX og skaper AVHENGIGHET av myndighetene. I motsetning til dette er EDA mer komplisert og det tar litt tid (5 til 7 år) før gjenværende inntekt faktisk genereres. EDA er investeringsorientert, noe som betyr at den akkumuleres og vokser over tid. Det er også støttet av forsikrede, formueproduserende kapitaleiendeler som sikkerhet/sikrer hver transaksjon. Ved å gjøre det skaper det INGEN langsiktig gjeld for verken forbrukere eller myndigheter. Derfor er EDA en LANGSIKTIG FIX som må fases gradvis ettersom den skaper flere mennesker som er UAVHENGIGE fra regjeringen.

7. Ligner økonomisk demokrati på en aksjeeierskapsplan for ansatte/ESOP? Ja. Men i stedet for å dekke bare de som jobber for ansatte eide selskaper og som har tilgang til en ESOP, bruker Økonomisk demokrati den samme strategien for å DEKKE ALLE (uavhengig av alder, kjønn, rase, religion), hvorav de fleste mangler de nødvendige midlene til å delta i den (forutsigbart lønnsomme) eiersiden av den amerikanske økonomien.

8. Har økonomisk demokrati blitt testet i et pilotprosjekt for å se hvordan det fungerer i det virkelige liv? Ja og Nei. Den grunnleggende mekanikken i denne strategien har blitt grundig testet i de rundt 8000 ansatteeide selskapene som har blitt opprettet i løpet av de siste 50 årene. Som vi sa i forrige spørsmål, er EDA egentlig bare en utvidelse av ESOP-strategien som tar sikte på å gi alle amerikanere en lik mulighet til å delta i og dra nytte av eiersiden av den amerikanske økonomien der all den nye rikdommen er blir skapt. Imidlertid har den ennå ikke blitt formelt testet i en nasjonal setting.

9. Hvilken prosentandel brukes for å beregne en gjennomsnittlig ROI og utbetalingspotensial? Ved å bruke svært konservative estimater, valgte vi 15 % som avkastning før skatt. Historisk sett, før de nylige ville svingningene og de kraftig oppblåste aksjeverdiene i dag, løp en ROI etter skatt i nærheten av 9 til 12 %. Tilbakebetalingstiden beregnes ved å dele én på avkastningen og runde opp til nærmeste heltall. Dermed 1/.15 = 6.666 (rund det opp til 7 år).

10. Hvordan reduserer økonomisk demokrati lønnsslaveri i USA? Ved å gi alle (i motsetning til noen få) legitim tilgang til eiersiden av den amerikanske økonomien (hvor nesten all den nye formuen genereres) og skape restinntekter for alle, reduserer økonomisk demokrati behovet for alle å selge sine mest produktive timer. av dagen (uke, måned, år, liv) til en arbeidsgiver i bytte mot en lønnssjekk.

11. Hvordan vil EDA påvirke bust/boom-karakteren til Amerikas økonomi? Det eliminerer effektivt ubalansene som er ansvarlige for bust/boom-dilemmaet.

12. Appellerer EDA mest til konservative eller mest til liberale? For å være ærlig er dette en strategi som appellerer til BEGGE SIDER av øya. Den appellerer til den finanskonservative republikaneren som ønsker å regjere i utgifter og leve innenfor våre midler. Den appellerer også til den liberale demokraten som ønsker like konkurransevilkår der alle har like muligheter. Og siden det systematisk fremmer uavhengighet fra regjeringen (dvs. frihet), er de eneste menneskene som misliker EDA autokrater som ønsker å kontrollere oss folket.

13. Hvorfor ville mainstream media unnlate å informere “vi folket” om en slik revolusjonerende økonomisk strategi? Helt enkelt, hele mainstream media (inkludert CNN og MSNBC) eies og kontrolleres av én prosent. Og den ene prosenten foretrekker å holde «vi folket» under kontroll og i mørket om revolusjonære ideer som truer med å undergrave deres konsentrerte rikdom/makt. Vi har lov til å se og høre hva medieeiere lar oss se og høre. Med andre ord, USAs mainstream-medier leverer lite mer enn lønnsom propaganda som i det lange løp støtter konsentrert rikdom/makt.

14. Hvorfor introduserer ikke akademia denne strategien for alle sine fremtidige økonomer? For å være ærlig har de fleste økonomer aldri blitt introdusert for økonomisk demokrati. De kan ikke lære bort det de ikke kan. Men i det 21. århundre er akademia i stor grad avhengig av bedriftsfinansiering (dvs. den ene prosenten) for sin eksistens. Så selv om de er kjent med økonomisk demokrati, har akademikere dårlig råd til å introdusere denne revolusjonerende strategien for fremtidige økonomer uten å risikere sin egen ansettelse i prosessen. Byråkrater (konvensjonalister) rocker nesten aldri båten.

15. Hvem er hovedforkjemperen for loven om økonomisk demokrati? Det ville være Center for Economic and Social Justice (CESJ.ORG), med hovedkontor i Arlington, VA.

16. Hva er de tre store spørsmålene som CESJ ønsker å stille om enhver lovgivning som blir kjørt gjennom Kongressen? Hvem eier den? Hvem kontrollerer det? Hvem tjener på det? Når det gjelder EDA, eier og kontrollerer hver enkelt person i USA formueproduserende eiendeler, og drar nytte av denne strategien.

About the author

Add comment

By user

Recent Posts

Recent Comments

Archives

Categories

Meta